Hvilke krav er det til et skjermingsverdig objekt?

Publisert: 15.07.2014

Innen objektsikkerhet er det mange som lurer på hva de ulike sikringskravene til de ulike skjermingsverdige objektene innebærer. Svaret er ikke rett fram, og kanskje litt overraskende. Du må tenke selv.

Forarbeidene til objektsikkerhetsforskriften er Ot. Prop 21 «Om lov om endringer i lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)» 2007-2008. Det er spesielt to avsnitt som peker i retning av sikringen og krav til skjermingsverdige objekt her.

Den ene sitatet lyder som så: «De forebyggende sikkerhetstiltak som utformes mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger må ta utgangspunkt i at mulige trusselaktører er fremmede makter eller internasjonale terrororganisasjoner med betydelig kapasitet. Samtidig skal tiltakene på en god måte trygge den enkeltes rettssikkerhet, og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontrollen med den forebyggende sikkerhetstjeneste» (side 13). Deretter konkluderes det videre med at « […] objektenes art, omfang og verdi kan være svært ulike, og [Arbeidsgruppen] har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å foreslå krav om konkrete sikkerhetstiltak som kan anvendes på enhver type objekt. Det vises til at sikkerhetstiltakene her i større grad enn innen informasjonssikkerhet, må tilpasses det enkelte objekts særegenheter» (side 28). 

Kort oppsummert betyr dette at objekteier ut fra sin skadevurdering må bruke skjønn for å sikre seg mot en potensiell trussel fra en mulig fremmed lands spesialstyrke. Hvorledes sikringstiltakene utformes er i stor grad avhengig av hvordan objektet er konstruert, og hvordan man tenker seg at eventuelle angrep eller sikkerhetsbrudd vil kunne skje.

NSM har tidligere avholdt et seminar om konseptet dimensjonerende trusselaktør, herunder fremmed lands spesialstyrke. En tommelfingerregel er at du står ovenfor en aktør med like god kunnskap og kjennskap til ditt skjermingsverdige objekt som du som objekteier har.

Man skal allikevel ikke la fantasien løpe løpsk på angrepsvektorer. Det er ikke alle objekt som vil kunne utsettes for samme type angrep. Forarbeidene er klare på sektorenes egenart: «Sektorlovgivningen – der den gir bestemmelser om konkrete sikkerhetstiltak mot tilsiktede hendelser - skal derfor etter departementets syn legges til grunn ved implementering av forebyggende tiltak. Der sektorlovgivningen ikke gir denne type bestemmelser, eller bestemmelsene som er gitt (åpenbart) ikke tilfredsstiller sikkerhetslovens norm for beskyttelse av skjermingsverdige objekter, vil ytterligere tiltak måtte implementeres, slik at de funksjonelle standarder som sikkerhetsloven stiller blir ivaretatt»(side 31).

Legg imidlertid merke til at det er kun objekter som er klassifisert som meget kritisk hvor man ikke har mulighet for verken ødeleggelse eller urettmessig overtagelse – med andre ord, det er umistelig. Hvordan vet man så dette?

Det mest grunnleggende dokument for å iverksette sikring av et skjermingsverdig objekt er skadevurderingen. Her kommer man inn på en mulig konsekvens av bortfall, overtagelse eller redusert funksjonalitet. Bruk derfor tid på skadevurderingen. Et dårlig utgangspunkt vil lede ut i et dårlig resultat.

comments powered by Disqus