Jeg vet hvor du bor

Publisert: 17.11.2014

Stedsdata eller geolokasjonsdata, er kort fortalt informasjonen om hvor din mobiltelefon, nettbrett eller PC, befinner seg. Når det som oftest er du som tar med deg og bruker de samme enhetene, kan den samme informasjonen også fortelle hvor du befinner deg.

Aftenposten hadde i helgen en artikkel om hvordan de hadde samlet stedsdata fra stortingspolitikeres profiler på sosiale medier som Twitter og Instagram. Samme avis følger opp i dagens papirutgave med intervjuer av en rekke politikere.

Stedsdata eller geolokasjonsdata, er kort fortalt informasjonen om hvor din mobiltelefon, nettbrett eller PC, befinner seg. Når det som oftest er du som tar med deg og bruker de samme enhetene, kan den samme informasjonen også fortelle hvor du befinner deg. En påslått mobiltelefon vil alltid gi ifra seg stedsdata, og det er noe en mobiltelefon trenger for å fungere. Men det er ikke det jeg skal fokusere på her. Mitt bloggfokus er informasjonen som vi selv utleverer gjennom vår teknologibruk, og som selv vi kan gjøre noe med, gjennom å foreta opplyste valg.

Aftenposten har analysert informasjon fra Twitter og Instagram som selv er publisert og delt av politikerne til alle som måtte følge dem. Resultatet var til dels detaljerte bevegelsesmønstre over hvor den enkelte har befunnet seg på gitte tidspunkt.

 «Jeg vet hvor du bor», er en setning jeg har hørt mer enn en gang i livet. Du har sikkert hørt det samme selv. Setningen kan tolkes ulikt, avhengig av hvordan den uttales og hvem som sier den.  Den mest negative tolkningen, var fra min tid i politiet. Den mest positive, er for privat til å omtales på sikkerhetsbloggen.

Hvordan ordene skal oppfattes når du er politiker har jeg ingen formening om. Men jeg har noen tanker om vurderingen som bør foretas for å redusere risikoen knyttet til de mest negative sidene når noen «vet hvor du bor». Eller for å si det på en annen måte; «steder vi vet du ikke bor», kan også ha betydning for en persons omdømme og sikkerhet.

Nå er det ikke en hemmelighet hvor mange norske politikere bor, noe de selv påpeker i artikkelen. En del av en politikers program må forventes å være offentlig tilgjengelig informasjon. Så er spørsmålet om det ikke er lurt å beskytte informasjon som er utenfor det offentlige programmet eller i den enkeltes privatsfære.

Det norske samfunnet er et veldig åpent samfunn, og det er mye positivt å si om det. Men av den grunn burde vi kanskje vokte det som ikke var så åpent enda bedre?

En siste detalj som er verd å merke seg er at mange fokuserer på den informasjonen som allerede er godt kjent. Hvor du bor, hvor du arbeider m.m. «Avsløringene» til Aftenposten blir ofte bagatellisert fordi dette er kjent informasjon i tillegg til at det er informasjon som er i fortid. Det som virkelig bør bekymre, er at analyser av stedsdata kan gjøre det veldig enkelt å spå hvor du kommer til å være på et gitt tidspunkt om tirsdag om en uke. Det er i mye større grad et sikkerhetsmessig problem.

Nå skal ikke jeg mene for mye om politikeres personlige sikkerhet her på bloggen, den bekymringen overlater jeg til PST. Men jeg er litt skuffet over at Aftenposten ikke trekker sammenhengen mellom sin artikkel om trusler mot politikere fra 14. november, og artikkelen dagen etter om hvor enkelt det var å kartlegge enkeltes bevegelser over tid.

Det er nærmest umulig å «skjule» seg helt

Du vet sikkert at mobiltelefonen din kan gi deg gode informasjonstjenester som GPS, lokalt vær, og lokale søk. Det er å håpe at du også vet at de samme tjenestene gjør det mulig å spore deg som bruker tilbake.

I utgangpunktet må vi innse at det nærmest er umulig å skjule seg helt. Da må du i så fall legge fra deg all teknologi og det er noe de fleste av oss vil ha store problemer med å gjøre. Til det er vår positive opplevelse for stor. I tillegg ville mange fått en vanskeligere hverdag ved å ikke benytte dem. Smarte teknologiske løsninger gjør en rekke ting mye enklere, men samtidig krever den også smarte brukere.

På et generelt grunnlag kan det være fornuftig å deaktivere stedsdata på mobil/applikasjoner. Det kan være personvern- og sikkerhetsmessige grunner til å deaktivere slike tjenester. Samtidig må dette veies opp imot de fordeler du opplever gjennom å tillate stedsdata. Det viktigste er at du har et så bevisst forhold til fordeler og ulemper slik at den enkelte kan gjøre et fornuftig valg for deg selv.

Husk at det finnes ulike måte å deaktivere tjenestene på, avhengig av hvilke operativsystem mobilen din bruker. Du kan i all vesentlig grad styre dette sentralt fra mobilen din, men det er likevel fornuftig å sjekke innstillingene på en rekke tjenester/apper som du bruker ofte.

Du kan lese litt mer om dette på Datatilsynets sider om «Hva vet mobilappen om deg?»  og «GPS og sporing»

 Velg det som passer deg, men ta et valg

Det kreves mye av oss som analoge mennesker «bosatt» i en digital verden. Det er mye vi skal forholde oss til, men det er viktig å gjøre et bevisst valg ut fra hva som passer deg.

Du kan kanskje leve med at noen sier at «jeg vet hvor du bor». Verre er det når noen sier at «jeg vet hvor du er akkurat nå». Enda verre er det kanskje om noen sier «jeg vet hvor du kommer til å være om en uke kl. 1715.

Bruk smart teknologi på en smart måte. Ta ansvar, og ta et valg som passer deg, men ta i hvert fall et valg!

Oppdatering: 18. november 2014 kl 01:20 - I en ny artikkel kommer Aftenposten med detaljerte forklaringer på hvordan du kan slå av eller på stedstjenester på mobiltelefon (Apple/Android) les artikkelen her

comments powered by Disqus