Han døde dessverre, men pasientjournalen hans var i hvert fall sikker!

Publisert: 01.10.2018

Gammeldags sikkerhetstankegang kan fort bli sikkerhetens verste fiende dersom vi ikke tar konsekvensene av at verden er i konstant endring.

«Han døde dessverre, men pasientjournalen hans var i hvert fall sikker!»

Torsdag 29 september gikk startskuddet for nasjonal sikkerhetsmåned. Det blir en oktober måned fylt med fokus og aktiviteter på sikkerhet rundt omkring i landet. Ja, ikke bare i Norge, men rundt omkring i verden. Det skjer fordi sikkerhet er viktig. Det blir viktigere og viktigere. Så viktig at jeg hevder at det er en betydelig del av grunnmuren som må være på plass om vi skal lykkes med å forbedre samfunnet gjennom å ta i bruk alt det fantastiske som teknologien kan gi oss. Sikkerhet er for meg garantisten for at vi skal kunne ha tillit til at løsningene kommer til å fungere slik de skal, når vi trenger dem.

Endring skremmer de fleste av oss

Samtidig står de fleste av oss - som innbyggere og brukere av teknologi, som passive tilskuere til hvordan vi stadig tar i bruk mer teknologi i alle sektorer og bransjer. Vi er i endring, og endringer skremmer de fleste av oss. Det har det alltid gjort. Likevel går verden fremover, selv om noen liker å diskutere om det egentlig gjør det. Noen føler at endringene blir dyttet ned i halsen på dem, endringer de ikke har bedt om, eller opplever at de trenger. Endringer som oppleves som mer til hinder enn til nytte. For alt var så mye bedre før. Eller tryggere og sikrere. Eller var det virkelig det?

Jeg skal ikke forsøke å svare på alt dette i et kort innlegg på sikkerhetsbloggen, men ønsker å bruke spalteplassen på å minne om hva sikkerhet skal gjøre for oss. Det skal selvsagt gjøre oss sikrere! Men til hvilken pris? Skal sikkerhet hindre endring? Stanse all utvikling? Nei! Selvsagt skal det ikke gjøre det. Men samtidig har vi som arbeider med sikkerhet en liten tendens til å glemme at vi skal bidra til noe som er større enn sikkerhet i seg selv. Det kan være lett å glemme det under nasjonal sikkerhetsmåned.

Før sommerferien i år stilte vi i NSM spørsmålet om vi digitaliserer over fartsgrensen? Det enkle svare er ja. Sannheten er likevel at verden ikke kommer til å stoppe opp for det. Uansett hvor mye vi vil eller skulle ønske det.

Er det frykten for alt som kan gå galt som skal styre?

Denne uken meldte Helse-Nord i en pressemelding at deres pasienter nå kan lese sin pasientjournal på nett.

– Vi ser nå pasienter på sykesengen som leser sin egen journal på mobilen. Når legen returnerer til dem dagen etterpå, har de lest alle notatene hans, undersøkt sin egen diagnose og behandling, og er mye bedre informert, sier Vegard Jørgensen, seniorrådgiver i Helse Nord IKT, i pressemeldingen

I følge helseforetaket har sikkerheten i løsningen stått sentralt og vi i NSM har bidratt til at dette har blitt en løsning som er godt sikret. Jeg er likevel overbevist om at det er mange der ute som er skeptisk til dette fremskrittet som det faktisk er. En del av meg kan forstå den skepsisen. Ingen vet bedre enn sikkerhetsfolk at ingenting er 100% er sikkert. Men er det den tanken som skal styre?

For å holde meg til helsevesenet som et eksempel, så er spørsmålet om hva som virkelig betyr noe for oss som brukere av det norske helsevesen. Er det frykten for risikoen for at uvedkommende kan se mine helseopplysninger som skal styre implementeringen av nye teknologiske løsninger eller skal vi tørre å ta sjansen på at ny teknologi og nye måter å bruke teknologien på kommer til å forbedre mine sjanser som pasient?

Det blir ikke denne teksten jeg skal ha på min gravstøtte

Det er her jeg kommer til overskriften i blogginnlegget mitt. «Han døde dessverre, men pasientjournalen hans var i hvert fall sikker» Det er en tekst jeg neppe kommer til å ha på min gravstøtte. Jeg heier på alle nye løsninger som kan forbedre livene våre. Ikke ukritisk, men jeg velger likevel bort frykten for alt som kan gå galt til fordel for alt som kan gå bra.

Et av de største spørsmålene vi sikkerhetsfolk står ovenfor, er å finne en balanse mellom behovet for sikkerhet og personvern, samtidig som vi kan legge til rette for å ta i bruk alle de fantastiske mulighetene som teknologien gir oss.

Samtidig må sikkerhetsarbeidet også ta høyde for at teknologien og samfunnsutviklingen endrer forutsetningene for hvordan vi best kan sikre det som bør sikres. Gammeldags sikkerhetstankegang kan fort bli sikkerhetens verste fiende dersom vi ikke tar konsekvensene av at verden er i konstant endring.

God nasjonal sikkerhetsmåned.

comments powered by Disqus